Personkarakteristikk: Farger

Den spinkle jenta er 15 år. Navnet hennes er Emma og hun er snart klar for å dra på turn. Emma drar dit hver dag så fort hun har fått i seg en matbit. Hun har to treninger selv, men dette er bare en brøkdel av den tiden hun er i salen. Den lille, rosa turndrakten henger bestandig klar på rommet. Etter turn har hun en del lekser og gjøre, men Emma bruker bestandig tid på å snakke med vennene sine. Vennene er veldig viktigdel av livet hennes. Hun gjør alt for å få dem til å føle seg verdsatt og fornøyd. Noen ganger kan hun ofre litt for mye for det er ikke bestandig hun får noe tilbake. I vennegjengen er hun den som bestandig stiller opp, er veldig høflig og den som alltid har en lur komentar på lur. Hun er en ganske forsiktig og still jente, men når det kommer til diskusjoner blir hun veldig engasjert! Hun gir seg aldri, og makan til pågangsmot skal du lete lenge etter.

De mørke lokkene hennes faller så vidt ned på skuldrene. De brune dådyrøynene kan trollbinde alle og enhver, og leppene er store og fyldige. Det er de spinkle bena som får Emma til å rage 170 centimeter over bakken, og armene er lange som spagetti. Selv om Emma ikke sier så mye, står guttene i kø. Emma bryr seg ikke stort om dem. Alt som står i tankene hennes  nå er sommeren. Da reiser hun til Italia. Der skal hun kjøpe masse klær, få inspirasjon og kanskje lære om kunst. Hun vil bli noe stort, hun vil få seg en jobb der hun kan bruke hjernen sin til noe kreativt. Hun elsker alle slags farger, bygninger og fasonger. Og farge, det gir hun til verden selv. Hun farger alle hun møter, for det er slik Emma er.

LEKSE

- Når Mikal kommer hjem fra skolen er det første han gjør å skru på radioen. Han danser, synger og føler seg seg en ekte superstjerne når den skarpe metallyden strømmer ut i rommet. Naboene til Mikal klager på støyen som kommer fra den nederste leiligheten, men moren hans har ikke hjerte til å be han dempe volumet når hun ser gleden strømme ut av øynene. Vennene til Mikal driver med forskjellige idretter, noen spiller fotball andre Ishockey, men det som gir mening i livet til Mikal er musikken.


- Lukten slo meg med en gang jeg slo opp døra, og gikk inn i den trange gangen vår. Det var lukten av hjemmelaget pizza som sto på stuebordet, snart klar til å havne ned i magen min. Noen minutter senere satt hele familien og heiv i seg pizzabitene som om de aldri hadde sett mat føt. Aldri hadde magen min føltes så tom som nå. jeg satte tennene i den sprøe bunnen, og beit av. Den knasende lyden hørtes godt, og følelsen av lykke spredte seg i kroppen min. Den saftige smaken tok sin vei nedover spiserøret og ned i magen min. Aldri hadde jeg vært så fornøyd. Mammas hjemmelagde pizza var alltid en sikker vinner.

TESSSST

: - )